Oligarkens datter
Som skapt for en dårlig TV-film
La oss si det først som sist. Denne boka er ikke verdt lange posten altså, men greit. Har man laget seg den ambisjonen at kulturkonsumet skal skrives om så må den jo få noen linjer. Så la oss komme i gang.
"The Oligarch's Daughter" er en spenningsroman av Joseph Finder som kombinerer luksusen fra "Succession" med den intense spionasjen fra "The Americans". Boken følger Paul Brightman, en tidligere stjerne på Wall Street, som nå lever under falsk identitet i en liten by i New England med en dusør på én million dollar over hodet. Når hans dekke blir avslørt, tvinges Paul til å flykte inn i New Hampshires villmark for å unngå russiske agenter som ser ut til å forutse hvert eneste trekk han gjør. Seks år tidligere forelsket Paul seg i fotografen Tatyana, uvitende om at hennes far var en russisk oligark med tette bånd til Kreml. For å redde sitt eget liv må Paul nå avdekke en flere tiår gammel konspirasjon som strekker seg til de høyeste nivåene i regjeringen.
Ja, jeg ba ChatGPT lage et resyme av handlingen. Kanskje burde jeg like greit bedt den om å skrive boka på ny for meg, kanskje det hadde blitt bedre?
Nei, det var for strengt. Tross alt. Boka er grei nok som flyplassroman. Noe du rasker med deg på 3 for 2 i bokhandelen. Lettlest og ålreit som tidtrøyte. Jeg syntes til og med at den var ganske bra i femti sider eller noe sånt.
Men den faller igjennom altså. For det første: Hvem gidder vel lese en bok om en hedgefondfyr som er dum nok til å takke ja til en jobb hos svigerfar som tilfeldigvis er en russisk oligark? Paul Brightman er ikke så forbanna “bright” at det gjør noe, er han vel?
Så slentrer det av gårde. Arbeidsmiljøet hos svigerfaren er ikke det beste, så Brightman lar seg litt for lett overtale til å bli spion for FBI. Men ikke en veldig god en. Han havner i trøbbel, og forlater Tatyana med ny identitet og forsvinner, uten at det egentlig virker å bry han så mye heller. Så er det litt basking av naturen, litt preppers, litt usannsynlig men likevel generisk intrige, og et ganske så lite tilfredsstillende klimaks.
Jaja. Sånn er det med den saken. Kan fort bli den dårligste boka jeg leser i 2025, men hvem vet, jeg leser jo litt lødig litteratur innimellom. Men jeg pleier oftest å treffe bedre enn dette altså!
Dere har vel skjønt tegninga. Ingen grunn til å lese denne boka. Vent heller på filmen som kanskje kommer på en streamingkanal nær deg en gang. Det er jo en bestselger må vite, så det er vel bare et tidsspørsmål?